logo

Alléer var moderne i Norge allerede fra 1700 tallet og stammer opprinnelig fra barokkens hager tidlig på 1700-tallet. De ble brukt til å skape romfølelse og vegger i de kjempestore parkanleggene rundt slottene.

Alléer som sådan er her i landet løsrevet fra denne hagestilen i Europa, og har levet sitt eget liv i Norge. Vanlig i innlandsstrøk utover på 1800 tallet. De ble tidlig brukt for å markere viktige innfartsårer (som f.eks. Allégaten i Bergen, 1700 meter med allé) og markeringer av ankomst til store gods og gårder.

Karoline fikk plantet Aulestadalléen ved hjelp av sin bror Hans Reimers som var agronom på Aulestad. Den ble plantet første gang mellom 1874 og 1880. Den ble stor og tett, besto av 60 trær. I 1957 ble den frostskadet da det ble meget kaldt etter løvsprett, og den kom aldri i god vekst den sesongen. Disse frostskadene førte til at grener døde ut og utgjorde en fare for de som gikk i alléen. Det ble prøvd å bytte ut trær uten noe godt resultat. Alléen stod til 1968 og ble etter boreprøver felt og innplantet med nye trær, men ble atter skadet av vinteren og måtte omplantes året etter. Fellingen av alléen førte til storm i avisene, ledet an av Dagny Bjørnson som da var over 90 år gammel.
 
Heller ikke denne gangen ble plantingen vellykket, gjennom hele 70–tallet sturet alléen. Til slutt ble den plantet om en gang omkring 1979, da med lokale trær fra den gamle danseplassen, Sommerhaugen, på andre siden av veien for Aulestad. Det er disse trærne som står i dag!